Fremfall av skjedeveggen

Fremfall innebærer at skjedens fremre eller bakre vegg buker ned i skjeden eller ut av skjedeinngangen. Livmoren kan også synke ned i skjeden, selv så mye at livmorhalsen kommer utenfor. På fagspråket kalles dette cystocele, rectocele eller uterovaginalt prolaps. Årsaken til at dette skjer, er at bindevevet i bekkenbunnen er blitt svakere og slappere. Dette kan skyldes flere forhold, for eksempel arv, overvekt, barnefødsler og økende alder.

Hvilke symptomer er vanlige ved fremfall?

Tilstanden er ikke farlig, og mange som har født barn kan ha en lett grad av slike forandringer uten at dette gir symptomer. Ved mer alvorlig grad av fremfall, kan man oppleve betydelige plager. Ved fremfall av fremre skjedevegg (cystocele) kan det være vanskelig å tømme blæren fullstendig, og dette kan av og til på sikt gi hyppige urinveisinfeksjoner. Ved fremfall av bakre skjedevegg (rectocele) kan avføring hope seg opp i nederst i tarmen slik at man må presse mot mellomkjøttet for å få tømt tarmen helt. Fremfallet kan gi tyngdefornemmelse i underlivet, enkelte beskriver det som en liten ”ballong” som kommer ut i skjedeåpningen. Noen føler at skjedeåpningen er alt for vid, noe som kan gi et utilfredsstillende seksualliv, og plager med at det kommer luft inn og ut av skjeden i forbindelse med visse kroppsbevegelser (garulitas).

Hvordan er undersøkelsen?

Legen foretar en vanlig gynekologisk undersøkelse og vurderer skjedeåpningen og knipekraft i bekkenbunnsmuskulaturen. Ved hjelp av et spekulum kan man fastslå om det er fremre eller bakre skjedevegger som buker ned, og grad av fremfall av selve livmoren. Ofte er det er kombinasjon av disse. Det er også vanlig å undersøke skilleveggen mellom tarm og skjede ved hjelp av en finger i endetarmen.

Dersom man har betydelige plager og legen finner store avvik fra normal anatomi, kan vi henvise videre for kirurgisk behandling. Noen kan også ha nytte av å forsøke et ringpessar som holder fremfallet oppe.