Assistert befruktning (IVF) og motivasjon.

Mannen min og jeg har ikke samme motivasjon på vei mot drømmen om å få barn. Hva gjør jeg?

Kjenner du på at det er du som må gjøre ALT på veien til graviditet og at mannen din ikke er like motivert?

• Er det du som føler deg som prosjektleder?
• Er det du som går mest i kjelleren om forsøket er mislykket?
• Er det du som må manne deg opp igjen for å klare enda en runde med IVF-forsøk?
• Er det du som sitter med hovedansvaret med tanke på å fortsette behandling eller ikke?

Du lurer sikkert på hvorfor mannen din ikke er like motivert som deg? Jeg skal forklare deg hvorfor.

Nedenfor kommer jeg med nærmest normale ulikheter mellom mann og kvinne gjennom dette prosjektet. For noen par er det motsatt, mens andre har vanskelig for å kjenne seg igjen - det finnes ingen fasit. Men flertallet av de par jeg har hatt i terapi og veiledning, vil kjenne seg igjen i dette.

Vi kvinner og menn er forskjellig, og heldigvis for det!

Vi kvinner er gode på å se for oss fremtiden, vi bærer på håp, drømmer, tanker og visjoner på hvordan hverdagen vil endre seg den dagen graviditeten inntreffer.

Vi ser for oss barnerommet, barnevognen og kanskje hvem vi ønsker å bli gravide samtidig med. Vi ser for oss mammapermen fra jobb, og hvordan vi skal kose oss med det etterlengtede barnet. Alt dette er forestillinger og forventninger til hvordan fremtiden skal se ut der fremme. Helst om kort tid.

Vi kvinner er avhengig av denne fremtidstenkningen sammen med et latent morsinstinkt, for å klare å stå i fertilitetsbehandlingen og komme frem til målet.

Vi kvinner er mer styrt av følelser og det sterke formeringsinstinktet enn det en mann er.

Så hva med mannen?

Mens vi kvinner bruker vår tankevirksomhet på hva vi ønsker skal skje i fremtiden, og også ofte på hva som skjedde i fortiden, er menn flinkere til å leve og forholde seg til det som skjer her og nå. De lever mer dagen i dag og ønsker ofte å ikke forholde seg til mer enn et forsøk av gangen.

Ofte kan kvinnen både ha plan ABC og D, for å sikre seg frem til barnet, mens mannen har nok med å forholde seg til A.

Menn er flinkere til å forholde seg til det de har her og nå. Det han har konkret foran seg her og nå er deg!

Det betyr at mannen finner mer motivasjon i å gjøre deg glad, enn å motivere seg frem til et barn som enda ikke er i sikte.

Dette betyr IKKE, at han ikke blir lei seg ved mislykkede forsøk, eller at han ikke har lyst på barn. Det betyr bare at han ønsker å forholde seg til en ting av gangen. Har du en mann som virkelig ønsker å skape en familie med deg, er det en lykke i seg selv, men han trenger ikke bevise det ved å være like motivert, fremtidsrettet og farget av prosessen som deg.

Menn er også mer fornuftsstyrt enn følelsesstyrt.

Det er heller ikke heldig at det er to i parforholdet som går i kjelleren hver gang mensen kommer.

Den største fallgruven man kan gjøre som mann og kvinne, er å ønske å gjøre partneren mer lik seg selv. Kvinnen vil at mannen skal være like motivert og la barneprosjektet ta like mye fokus som henne. Mannen vil at kvinnen skal være mer lik seg selv ved å leve mer her og nå og ta prosessen steg for steg.

Vi må være flinke til å se nytteverdien av å være ulike fremfor å prøve å gjøre den andre lik oss selv.

Som par kan dere virkelig utfylle hverandre dersom dere godtar ulikhetene og ser på det som en styrke fremfor en svakhet. Ingen reagerer eller håndterer IVF-behandling og veien til å bli foreldre «feil». Saken er at ingen følelsesmessige reaksjoner er «feil».

Vær snill mot deg selv og din partner. Dere er kommende foreldre, og dere er begge nødvendige med hver deres måte å håndtere dette på – frem til ønskebarnet.